Gone but not forgotten

Min elskede telefon døde i dag. Det er trist å vite at meg og min kjære telefon ikke lenger vil tilbringe tid sammen. Vi har hatt mange fine stunder sammen.
Jeg skulle ønske jeg fikk sagt hva jeg føler til deg før du tok kvelden. Jeg føler alerede ett stort savn i hjertet mitt. Du er vel på ett bedre sted nå min kjære, der mobiltelefoner drar når de dør.
Der samtaler aldri blir brutt og batteriet ikke går tomt.

Jeg skal inrømme at det var mye gale med deg, vibreringen sluttet å virke, det samme med høytaleren som skal mot øret. Du tok deg gjerne en pause og slo deg av. Men det er også dette som ga deg en særegen kvalitet. Du vil bli dypt savnet, ingen telefon kan ta in plass i hjertet mitt.
Jeg vil hedre ditt minne og huske deg som den beste telefonen jeg har hatt.
Takk for alt <3